Informasjon til interesserte.

Hva er Mikroflyging?

Mikroflyging er i prinsippet slik flyging pionerene praktiserte det i flygingens barndom. Her er det selve flyturen over landskapet, nytelsen av den ubetalelige utsikten og friheten som er hele poenget. Skal du derimot ha et fly for å komme deg fra sted til sted på reiser, skal du heller se nærmere på motorflyene eller kanskje de dyreste og best utstyrte mikroflyene. En rekke motorflygere som også flyr mikrofly hevder at mikro gir den rene, ekte flyfølelsen og den kriblende gleden ved å kunne beherske flygingen. Skal de riktig kose seg i luften er det mikroflyet de ruller ut av hangaren. Spør derfor ikke en mikroflyger hvor langt han kan fly, selv om mange kan fortelle om turer på kryss og tvers over hele landet - det er opplevelsen av det å være i luften vi fokuserer på.

Hva er et Mikrofly?

Et mikrolett fly - også kalt 'Ultralett' eller UL i noen land - er en av de enkleste måter å komme seg i luften på ved hjelp av motor. Med denne aktiviteten har du mulighet for å komme i luften innenfor et overkommelig beløp. Det kreves sertifikat (mikroflybevis) og du må ha fylt 18 år for å få dette. Imidlertid kan du for tiden begynne opplæringen etter fylte 17 år. Det er regelendringer på gang der en kan påbegynne opplæringen ved fylte 16 år og få beviset etter fylte 17 år. De mest kjente mikrofly er 'motoriserte hanglidere' med hjul som kalles vektskift eller trike, men vi har også mikrofly som ligner og flyr som de små privatflyene (motorfly), de såkalte tre-akse eller rorkontroll fly.

Et mikrofly består oftest av aluminiums- eller stålrørkonstruksjoner, hvor vingen er trukket med en kraftig seilduk. Nyere typer er ofte laget i glasfiber eller karbonfiber. Et mikrofly kan ha en maksimal avgangsmasse inkludert drivstoff og ombordværende ved avgang på 300 kg for en-seter og 450 kg for to-setere. For sjøfly eller amfibium (som kan lande og ta av både fra land og vann) er det tillegg på maksimalvektene med 50kg. Alle norske mikrofly har registrering som begynner med Y, det vil si hele serien fra LN-YAA til LN-YZZ.

Videre skal følgende betingelser også være oppfylt:

• Max. 2 personer om bord.
• Minste flygehastighet (Vs) ikke mer enn 65km/t ved maksimal vekt.

Motoriserte 'fallskjermer' og paraglidere er de aller minste selvdrevne luftfartøyene vi selv kan være med opp i. De som starter med hjul (PPT) er foreløpig ikke tillatt i Norge, mens de som startes med føttene ved å løpe dem i gang (Paramotor) nå har blitt tillatt. De sistnevnte håndteres imidlertid under Hang og Paraglider seksjonen i NLF/NAK og regnes ikke som mikrofly.

Rotordrevne mikrofly i form av autogyro er foreløpig ikke tillatt for allmenn bruk i Norge, men er nå inne i en testperiode for myndighetenes vurdering av flytypen. Kontakt Erik Skaarup i Norsk Rotorklubb, Drøbak i Follo for nærmere informasjon.

Mikro-helikopter er foreløpig ikke tillatt, men er under vurdering, dog med en noe lengre tidshorisont enn de ovennevnte. Terje Ekberg på Hamar er primus motor her.

I Norge har vi to kategorier mikrofly:

Vektskift, også kalt trike eller motoriserte hangglidere. De styres med en styrebøyle ved å forskyve tyngdepunktet under vingen.

Rorkontroll, også kalt 3-akse, som styres med stikke og pedaler akkurat som i et vanlig fly

Begge kategoriene kommer også som sjøfly i form av flottører eller at flyets kropp fungerer som en båt med utfellbare hjul (amfibium).

 

Hvordan får jeg sertifikat?

Teoretisk opplæring:
Mange klubber arrangerer teoriundervisning til mikroflybeviset i studiegrupper eller som klasseundervisning. Noen tar dette over mange uker, mens enkelte klubber konsentrerer dette til en intensiv weekend over 3 dager. For å gå et intensivkurs må kandidaten ha utført et selvstudium fra en pensumliste fra fem lærebøker, og avlagt 'opptaksprøve'. Teoriprøven omfatter følgende fag:

1. Lover og bestemmelser - luftens trafikkregler.
2. Navigasjon - planlegging av en flytur.
3. Meteorologi - værets betydning for flyging.
4. Aerodynamikk - den grunnleggende flyteorien.
5. Motor og propell - spesielt om motorer til mikrofly
6. Preflight og sikkerhet - om flydeler og deres vedlikehold
7. Instrumenter og utstyr - hva som kreves og hvordan de virker  

Flysikkerhet er en integrert del av alle fagene. Pensum er utdrag av teorien til PPL-A sertifikat (Privatflyger). Eksamen avholdes etter undervisningen. For å sjekke når og hvor det avholdes teorikurs, se etter under Siste nytt på hovedsiden vår eller i Medlemsidene under Arrangementer/kunngjøringer.

Legeerklæring:
En betingelse for å kunne fly alene (soloflyging), er at man har gjennomgått en legesjekk hos en vanlig lege. Last ned legeskjema og et ark til å lime rundt en C5 konvolutt fra disse nettsidene. (se under Publikasjoner), og ta dette med til legen. Denne fyller ut skjemaet og krysser av på arket utenpå konvolutten. En bekjent som kjenner deg godt skal deretter attestere på baksiden av denne at du ikke lider av epilepsi (fallesyke). Konvolutten skal senere sendes til Norsk Aero Klubb sammen med søknaden for utstedelse av elevbevis eller fullt bevis. De medisinske kravene er noe mindre enn til PPL-A sertifikatet (privatflyger), og legeundersøkelsen er derfor langt rimeligere. Fornyelse av legepapirene er for de under 40år hvert 5. år, de mellom 40 og 50 hvert 2. år, og de fra 50 og eldre hvert år. Fornyelsen kan utføres opptil 45 dager før siste gyldighetsdato for å beholde den opprinelige utløpsdatoen. Ref. BSL C 1-2.

Elevbevis
Alle som skal ta opplæring i mikroflyging må skaffe seg et elevbevis. Dette utstedes av NLF/NAK sekretariatet, og får ved henvendelse til Inger Aslaksen på 23 01 04 52 eller Fagsjef Tom Bjerke, som du får på telefon 23 01 04 75. 

Praktisk flyopplæring:
Den praktiske opplæringen kan starte så snart du har fått elevbeviset og er blitt medlem av en mikroflyklubb og dermed også medlem av Norges Luftsports Forbund (NLF). De fleste klubbene har instruktører, som foreta den praktiske opplæringen til såvel vektskift som rorkontroll. Ofte har klubbene spesialisert seg på en av typene slik at man skal velge klubb etter hva slags kategori mikrofly man ønsker å lære å fly. Vær oppmerksom på at disse to kategoriene styres med helt motsatte bevegelser av stikke/bøyle, derfor frarådes det at man lærer seg å fly begge flytypene i samme periode.
I begynnelsen er det en meget uvant følelse å styre et fly i alle tre plan. De første timene føler de fleste seg ganske hjelpeløse og synes det er altfor mange ting å tenke på på samme tid. Særlig halehjulsfly er vanskelige å håndtere under start og landing, og krever større doser med trening for å beherskes. Belønningen ligger i at 'mestrer du et halehjulsfly - da kan du fly alt som er'. Særlig på ujevnt underlag og snø er det en stor fordel med halehjulsfly fordi nesehjulet er veldig utsatt for å knekke i skarpe dumper, pluss at det har en lei tendens til å skrubbe godt på snøføre før man får opp farten. 

Etter en tids flyging er det den instinktive flyfølelsen som tar over finstyringen, og oppmerksomheten glir gradvis over på utsikten og hvor man flyr hen istedenfor på instrumentene og vingetuppene. Det er virkelig da den store gleden ved flygingen for alvor melder seg.

Dine flytimer noteres i din egen loggbok, som fås kjøpt av NAK Shop (Tlf 23 10 29 03) eller gjennom klubben, og de attesteres av instruktøren for hver time. Den praktiske skoling noteres på et eget opplæringsskjema (elevkort) og signeres av instruktøren etter hvert som du behersker den enkelte disiplin. På denne måten kan eleven selv følge med på sin egen utvikling, og hele tiden vite hvor langt en har kommet i opplæringen. Elevkortet får du av instruktøren.

Soloflyging
Etter et øvelsesprogram med instruktør som tar mellom 10 og 15 flytimer, og du viser at du er 100% fortrolig med flyet, er du klar til soloflyging. Etter vel overstått solo under oppsikt av instruktøren og dennes signatur i din flygetidsbok, kan nå fly alene i et begrenset geografisk område under instruktørens direkte kontroll etter avtale om fortsatte øvelser som skal trenes på. Betingelsen er at legesjekken og teoriprøvene er bestått. Ut over den elementære flygeundervisningen omfatter skoleprogrammet også sjekk av flyet, navigasjon, landing uten motor, steiling rett fram og under sving samt gjennomgang av flyets håndbok. 

Fullt bevis
Etter minimum 25 totalt antall timers flyging kan du gå opp til den endelige prøven med hovedinstruktør eller skolesjef av instruktør klasse 1, der du skal vise at du kan planlegge og gjennomføre en lengre flytur til et område du ikke tidligere har fløyet til. Du kan etter bestått prøve og mikroflybeviset i lomma fritt fly hvor du vil, og kan nå utforske landskapet og virkelig nyte flygingens gleder.

Passasjerutsjekk
Du ønsker kanskje noen å dele opplevelsen med etter hvert, og da blir neste skritt en passasjertillatelse. Etter minimum 50 timers flyging kan du ta passasjerutsjekk med instruktøren, der du skal vise at du kan tilrettelegge en flytur med en passasjer som er helt ukjent med hva dette innebærer. Du blir også testet i håndteringen av flyet i kritisk lave hastigheter nær steilefart, og at du kan ta flyet ut av et begynnende spinn før dette får lov å utvikle seg. Etter bestått utsjekk får du lov å fly ubegrenset med passasjer i to-seter mikrofly. Passasjertillatelsen er kun gyldig når mikroflygeren i løpet av de siste 90 dager har hatt en flytid på minimum 2 timer, og minimum 5 start og landinger de siste 30 dager.

Fornyelse av mikroflybeviset:
Mikroflygeren skal før flyging innenfor de siste 24 måneder ha avlagt en periodisk flygetrening (PFT) med instruktør av klasse 2 eller høyere på et mikrofly av samme kategori beviset gjelder for. En PFT består av en teoriprøve pluss en kontroll av kandidatens ferdigheter med utkikksrutiner, valg av flyruter og høyder, svinger, sakteflyging, steiling, avverging av spinn, landingsrunder og landinger.

Gjenopptagelse av utgått mikroflybevis.
Mikroflygere som har hatt fullt mikroflybevis men latt dette utgå, kan få dette utstedt på nytt etter samme regler som fornyelse i avsnittet ovenfor. Instruktøren vil kunne avgjøre om kandidaten trenger flere skole- og teoritimer før beviset kan utstedes.

Konvertering fra vektskift til tre-akse mikroflybevis eller omvendt.
For å konvertere fra vektskift til tre-akse eller omvendt, skal hele skoleprogrammet i henhold til de respektive elevkortene følges. Det er instruktøren som da avgjør når kandidaten er klar til å fly opp til full prøve, men det vil normalt ta mellom 10 og 20 timer. Selve oppflygingen gjøres med en instruktør klasse 1. Det skal også avlegges en teoretisk prøve på linje med PFT.

Veien videre til motorflysertifikat (PPL-A).
De som har valgt rorkontroll (3-akse), kan gå direkte videre for å ta sertifikat på motorfly (du vet slike som Cessna, Piper osv), der det trengs minimum 45 flytimer. I tillegg må en ta full eksamen i PPL-A teorien etter JAR-FCL inkludert flytelefonisertifikatet om en ikke skulle ha dette fra før. Man kan telle med 10% av sine mikroflytimer, begrenset oppad til 10timer, i de 45 obligatoriske timene.

Konvertering fra PPL-A eller seilflybevis til mikroflybevis.
En rekke motorflygere og seilflygere ønsker å fly mikrofly 'på si', og trenger da minst 5 timer med konvertering til mikroflykonseptet med instruktør for å få fullt mikroflybevis. En skal også avlegge teorieksamen for mikroflygere for å få utstedt R2 beviset. Det er faktisk mer krevende å fly et mikrofly enn et gjennomsnittlig motorfly, og spesielt for de fly som har to-taktsmotorer er det mange egne og helt nødvendige hensyn å ta for å unngå motorstans i luften. For å fly med passasjer skal en ha fløyet minimum 50 flytimer, hvorav minimum 25 timer på mikrofly for de som er eller har vært innehaver av PPL-A eller flygebevis på seilfly. Full passasjerutsjekk må avlegges for samtlige kandidater, uansett tidligere erfaringsnivå.

Flytelefonisertifikat
Dette er ikke obligatorisk for mikroflygere, men er noe alle mikroflygere bør ha for å kunne operere sikkert sammen med andre. For å kunne fly inn til en flyplass med tårn- eller informasjonstjeneste er flytelefonisertifikatet et krav. Slik kan du få det:

1. Bestill kurs nr. 1096 hos Luftfartsskolen på tlf. 23102904. Da får du læreboken og en CD som du skal lytte på for å bli vant til frasologien, det spesielle RT språket bestående av 200 ord og uttrykk som brukes både i norsk og all internasjonal luftfart. Det følger også med fire innsendingsbrev med oppgaver som du skal svare på og få rettet av en oppnevnt faglærer.

2. Når disse brevene er besvart og godkjent vil Luftfartsskolen melde deg opp til teoretisk prøve ved en flyplass eller i Luftfartstilsynet i Oslo. Prøver arrangeres mange ganger per år, og du får opplyst tid og sted da du skal møte opp til å svare på 15 spørsmål, hver med fire svaralternativer.

3. Når du får brev hjem om at prøven er bestått, kan du selv avtale med en eksaminator om å få gå opp til en praktisk prøve. Et stor antall flyplasser har en eller flere flygeledere som er godkjent som eksaminator. Det er fint om du på forhånd kunne øve med klubbvenner eller andre flygere på frasene. Prøven går ut på å fly en tur, ofte med reiseplan (flightplan), mens du liksom snakker i radio til eksaminatoren på andre siden av bordet. Noen ganger har de også ordnet med to radioer dere bruker mellom to rom. Prøven tar bare noen minutter, for flygelederen skjønner fort hvor godt du er inne i språkbruken, som for 99% av oss foregår på engelsk. Velger du norsk så kan du ikke bruke sertifikatet utenfor Norge, og det kan du angre på siden en gang.

4. Nå må du forfatte og sende en søknad om å få utstedt et Flytelefonisertifikat til Luftfartstilsynet der du vedlegger en vandelsattest fra politiet. Etter en tid havner det i postkassa di, og en mye større verden har nå åpnet seg for deg.

Hvor kan man fly?

Mikroflyging er belagt med en del restriksjoner i den hensikt å øke sikkerheten. Flygingen skal foregå i høyder over 150 m (500 fot) over terreng, sjø eller isbelagte vann. Over tettbygd strøk og folkeansamlinger skal høyden være minst 300m (1000 fot) innenfor 600m sideveis avstand og kun når sikten er over 5 km. I tillegg finnes det en rekke naturreservater der minstehøyden er 800-1000 fot. Disse er avmerket på de flykartene som selges av NAK shop'en i Oslo. 

Landfly kan foreløpig ikke flys over vann mer enn 10km fra nærmeste fastland, øy eller bærekraftig is, men det er regelendringer på gang som vil gjøre dette tillatt dersom relevant redningsutstyr en ombord. Det er ikke krav til navigasjonslys på mikrofly, og de kan derfor bare flys mellom soloppgang og solnedgang. Litt trist for de aller lengst nord som opplever årets siste solnedgang i november, men til gjengjeld kan de fly døgnet rundt store deler av sommeren. 

Flyging i kontrollert luftrom, dvs. omkring offentlige lufthavner, kan kun foregå etter klarering fra kontrolltårnet. En betingelse er derfor at man har flyradio ombord i flyet. For å benytte en kommunikasjonsradio ombord i et luftfartøy skal en ha gyldig flytelefonisertifikat. 

Flyging til utlandet?

Kryssing av landegrenser kan innebære noe nytt for mange. Reiseplan skal sendes eller ringes inn til lufttrafikktjenesten minst 4 timer før turen starter. I Sverige går dette greit fordi tollvesenet leser av alle reisplanene og kan kontrollere innkommende fly etter eget ønske. For tilbakereisen fra Schengen land skal kopi av reiseplanen faxes (22 86 08 00) til desken i tolldirektoratet minst 4 timer før ankomsten dersom en benytter flyplass uten tollbetjening. Forskriften gjelder for private flyginger og taxiflyginger og bare fra/til flyplasser som er oppført på en liste, som er vedlagt forskriften. Klikk her for å se forskriften og listen over flyplasser. Opplysningene i reiseplanen kan også sendes som e-post til adresse: desken@toll.no, og eventuelle endringer i avgangs- og ankomsttider eller kanselleringer ringes inn til Desken på telefon: 22 17 18 17. Det arbeides med å få til enda smidigere løsninger for melding om flyginger.

Ellers skal man lande på en tollutstyrt flyplass med mindre man har fått tillatelse til noe annet. Det er de samme reglene som gjelder for alle luftfartøy, men er du i tvil så ta kontakt med erfarne motorflygere for å få alt dette nærmere forklart. Det er ikke så komplisert som det høres ut. 

Alle norske mikrofly som skal fly i dansk luftrom må søke om forhåndstillatelse til dette av de danske myndighetene. Dette gjelder også for de aller fleste europeiske land for norske mikroflygere. Noen land har også krav om at piloten skal har gyldig PPL-A selv om det flys mikrofly. I Sveits er mikrofly forbudt, men de har nå åpnet for de såkalte høyverdige tre-akse mikroflyene ihht en liste. Se informasjon under Switzerland fra EMF dokumentet som vi henviser til nederst i dette avsnittet. De enkelte land har også ulike bestemmelser om hvor høyt mikrofly kan fly, og hvor de kan lande. Den som søker om flygetillatelse for mikro i et europeisk land må forvente å måtte fakse eller sende over kopi av forsikringer, flygebevis, flyets tekniske loggbok, vedlikeholdsunderlag, osv. For noen land er det ekstra høye krav til tredjeparts forsikringen, så uansett er en nødt til å sjekke dette for hvert land. Det finnes en oppdatert informasjon om dette i dokumentet "MLA flying in Europe", som en finner under Downloads på European Microlifght Federations (EMF) hjemmeside

Utstyr.

Det stilles et minimumskrav til instrumenter i flyet. Det skal være utstyrt med en høydemåler, kompass, fartsmåler og en indikasjon på gjenværende drivstoffmengde. Er en eller fler av disse i ustand, er ikke flyet luftdyktig, og skal ikke brukes for dette er brakt i orden. De ombordværende skal være fastspent under flyturen og skal ha på seg beskyttelseshjelm. For innelukkede fly er det opp til fartøysjefen om det er behov for hjelm. Opereres flyet fra sjø eller vann er det også påbudt med flytevest. Et frivillig tilleggsutstyr er en fallskjerm med utskytningsrakett som kan monteres fast i flyet, slik at hele flyet med personer ombord daler trygt ned dersom en meget kritisk situasjon har oppstått ombord. En skal alltid ha med seg kopi eller original av gyldig flygetillatelse, flygebevis og flyets flygehåndbok.

Flyplasser.

Det stilles ingen formelle krav til flyplasser, og ethvert jorde, ethvert vann og sjøen kan brukes forutsatt at det ikke er lagt restriksjoner fra grunneier eller myndighetene. Inn- og utflygning må kunne utføres forsvarlig etter pilotens vurdering. Det er ganske lurt å holde seg på god fot med naboer. I våre dager er tålegrensen hos godtfolk blitt betydelig redusert fra hva den engang var, og mange blir lett sjenert av slik aktivitet. En naboprotest til offentlig instans kan meget lett føre til at klubbvirksomhet må opphøre. Tenk over dette når du gasser på etter avgang og når du flyr dine koserunder over hodene på folk.

Sikkerheten.

Mikroflyging er en risikoaktivitet på linje med dykking, fjellklatring og fallskjermhopping. Som ved alle slike aktiviteter blir en bedre og sikrere ved å utøve aktiviteten mye og ofte. Likevel har man også i mikroflyging hatt alvorlige ulykker. Havariundersøkelsene har vist at dersom man holder flygetreningen ved like og begrenser seg til normal flyging under gode værforhold, unngår enhver form for dristighet ved å tøye grenser i demonstrasjonsøyemed eller ved å gjøre fornuftige valg om hvilket landskap man flyr i, har vi all grunn til å hevde at dette er en tilstrekkelig trygg aktivitet sammenlignet våre øvrige fritidsaktiviteter. Et snart hundre år gammelt ordtak sier at det finnes ingen dristige gamle piloter.

Det daglige vedlikeholdet av mikrofly utføres av eieren selv. Hvert år skal flyet gjennomgås av en godkjent besiktningsmann for å sikre at ingen sikkerhetsmessige mangler hefter ved flyet. Det er derfor opp til hver enkelt mikroflyger å ha ansvaret for sin egen og sin passasjers sikkerhet. Dette gjelder også hvor og hvordan det flys. Under opplæringen legger derfor flyinstruktøren stor vekt på at piloten øver på, gjenkjenner og unngår innledningen til de farlige situasjonene som erfaringsmessig kan ha ledet til havarier.  

Hvordan anskaffer jeg fly?

Mikrofly kan kjøpes ferdig som både nye og brukte. En brukt en-seter med to-taktsmotor kan fås fra kr. 20.000,- og en 2-seter kan fås fra kr. 40.000,- og oppover. Vektskift (trike) er vanligvis rimeligere enn rorkontrollerte fly. Du kan også få de mest moderne konstruksjoner med fire-taktsmotorer til over 500,000 nypris dersom du er villig til å legge såpass mye penger i denne hobbyen. Se på kjøp og salg annonsene under Medlemsidene for hvilke priser det dreier seg om. Hvis du er fingernem kan du i løpet av en vinter bygge ditt eget mikrofly etter tegninger av godkjente flykonstruksjoner. Man kan også kjøpe ferdige byggesett som alt fra bare løse deler til 90% ferdig. Selvbygde fly krever at en godkjent besiktningsmann følger prosessen fra begynnelse til slutt. Har du ikke planer om å anskaffe eget fly med det samme, kan du ofte få leie fly i klubben eller av et annet medlem.

Hva koster det?

Til mikroflybeviset skal du regne med kr. 12-20.000,- avhengig av flytypen og antall skoletimer. Drift av eget fly koster foruten vedlikehold, som du selv foretar, årlig besiktning på 600,- pluss obligatorisk forsikring på 2550,- for en-seter og 3325,- for to-seter. Ønsker man å ha en kaskoforsikring, koster dette fra 7 til 14% av flyets verdi. Bensinforbruket ligger på 8-20 liter pr. flytime, og de som bor nær en flyplass kan kjøpe avgiftsfri flybensin, AVGAS 100LL, men den er mange steder dyrere enn bilbensinen. Oljeselskapene tildeler en egen kodenøkkel som kan benyttes av sine flybensinkunder, som enhver flyeier kan bli. Bl.a Statoil har et godt utbygd nett. Ellers går det bra med 95 oktan blyfri bilbensin dersom du fyller med skinntrakt for å sile ut vann og annet rusk. Ved å gå sammen om et internt kontrollsystem i klubben kan en få refundert over 4 kroner per liter ved kjøp på bensinstasjoner.

Kom gjerne innom Jæren mikrofly klubb på besøk å slå av en prat med medlemmer for å få tips og informasjon hvis det fortsatt er tvil om du vil dette.Alle på klubben er hjelpsomme og det lar seg også gjør å få bli med på en demo tur.

 

 

 

 

Copyright © 2009 jæren mikrofly klubb.